Svensk ordbok 2009, webbversion
in
`
brottstjuv
substantiv
~en ~ar
in·brotts|tjuv·en
●
person som begått inbrott
samh.
yrk.
sedan 1807
substantiv ~en ~ar
in·brotts|tjuv·en●person som begått inbrott
samh.yrk.sedan 1807 substantiv ~en ~ar
in·brotts|tjuv·en●person som begått inbrott
samh.yrk.sedan 1807