Svensk ordbok 2009, webbversion
rös
`
te
substantiv
~t ~n
el.
3
röst
3
röst
~et
,
plur.
~
,
best.
plur.
~en
röst·et
●
taklag
byggn.tekn.
sedan ca 1605
jfr no.
raust
’hustak’; av omdiskuterat urspr.