Svensk ordbok 2009, webbversion
responden
´
t
substantiv
~en ~er
re·spond·ent·en
●
person som försvarar sin doktorsavhandling
vid disputation
pedag.
vetenskapl.
yrk.
JFR
cohyponym
opponent 2
sedan 1647
till lat.
responde
´
re
’svara’; jfr
korrespondera