Svensk ordbok 2009, webbversion
u
`
tsira
verb
~de ~t
ut|sir·ar
●
äv. lös förb., se
sira
(omsorgsfullt) förse med utsmyckning
konstvet.
ett utsirat staket
en praktfullt utsirad ram
utsira ngt
sedan 1672
Subst.:
vbid1-383654
utsirande
,
vbid2-383654
utsirning