Svensk ordbok 2009, webbversion
genius
[
je
´
-
]
substantiv
,
ingen
böjning
,
n-genus
geni·us
●
genie
sag.
yrk.
sedan 1685
av lat.
gen
´
ius
med samma betydelse, till roten i
gi
´
gnere
’föda’; jfr
genus