Svensk ordbok 2009, webbversion
glop
substantiv
~en ~ar
glop·en
●
slyngel
psykol.
unga glopar
sedan slutet av 1400-talet
Schack-tafvels lek
fornsv.
gloper
’fåne’, eg. ’som gapar och ser dum ut’; jfr no.
glop
’svalg’; besl. med
glappa