Svensk ordbok 2009, webbversion
ho
`
rbock
substantiv
~en ~ar
hor|bock·en
●
man som ägnar sig åt erotiska utsvävningar
ngt åld.; nedsätt.
psykol.
yrk.
sedan 1732
till
hor
och
bock 1
i bet. ’liderlig mansperson’