Svensk ordbok 2009, webbversion
ka
`
kelplatta
substantiv
~n kakelplattor
kakel|platt·an
●
(enstaka) kakel
heminr.
sedan 1907
substantiv ~n kakelplattor
kakel|platt·an●(enstaka) kakel
heminr.sedan 1907 substantiv ~n kakelplattor
kakel|platt·an●(enstaka) kakel
heminr.sedan 1907