Svensk ordbok 2009, webbversion
lju
`
dskrift
substantiv
~en ~er
ljud|skrift·en
●
skrift vars tecken återger enskilda språkljud
språkvet.
JFR
cohyponym
bokstavsskrift
cohyponym
ordskrift
cohyponym
stavelseskrift
○
äv.
fonetisk skrift
sedan 1870