Svensk ordbok 2009, webbversion
påg
substantiv
~en ~ar
påg·en
●
pojke
provins.
yrk.
skånepåg
en äkta skånsk påg från Ystad
sedan 1712
sv. dial.
påg
; trol. av lågty.
pok
’barn’; urspr. samma ord som
påk