Svensk ordbok 2009, webbversion
robe
[
rå
´
b
]
substantiv
~n
[
rå
´
ben
]
~r
[
rå
`
ber
]
äv.
rob
rob
[rå
´
b]
~en ~er
rob·en
●
lång festklänning
kläd.
värdinnan bar en robe
sedan 1743
av fra.
robe
’dräkt; klänning’; av germ. urspr., besl. med
rov
; jfr
garderob