Svensk ordbok 2009, webbversion
ski
`
pa
verb
~de ~t
skip·ar
jur.
skipa rättvisa
se
rättvisa 1
sedan slutet av 1200-talet
Westgöta-Lagen
fornsv.
skipa
’ordna; bestämma’; jfr
ekipage
,
skepp
,
skifta
Subst.:
vbid1-319274
skipande
,
vbid2-319274
skipning