Svensk ordbok 2009, webbversion
stabb
´
ur
substantiv
~en ~ar
stabbur·en
●
visthusbod på stolpar
åld.
jordbr.
JFR
cohyponym
stolpbod
sedan 1642
bildn. till
1
stav
i bet. ’stolpe’ och
bur
i bet. ’förråd’; jfr
fatabur