Svensk ordbok 2009, webbversion
stratum
[
stra
`
-
]
substantiv
~et
,
plur.
~
el.
strata
strat·um
●
skikt
t.ex. i jordskorpan
geol.
sociol.
○
äv.
befolkningsskikt
sedan 1739; bildl. (om socialt skikt) 1954
av lat.
stra
´
tum
’skikt’; jfr
autostrada