Svensk ordbok 2009, webbversion
tambu
`
rsöm
substantiv
~men ~mar
tamb·ur|sömm·en
●
kedjesöm som utförts med fin virknål i sybåge
handarb.
JFR
cohyponym
kedjesöm
sedan 1785
till fra.
tambour
’sybåge’ (efter den trumliknande formen); jfr
tambur