Svensk ordbok 2009, webbversion
un
`
derkäke
substantiv
~n underkäkar
under|käk·en
●
den nedre, rörliga, av de två käkhalvorna
anat.
SYN.
synonym
mandibel
JFR
cohyponym
överkäke
han sköt fram underkäken för att verka bestämd
sedan 1794