Svensk ordbok 2009, webbversion
nukleon
[
-å
´
n
]
substantiv
~en ~er
nukle·on·en
●
proton eller neutron
fys.
sedan 1950
modern bildn. till lat.
nuc
´
leus
’kärna’, diminutiv till
nux
´
’nöt’; jfr
nougat